Eg kan ikkje tru det! Det er søren meg berre fire bloggpostar sidan eg sat og fryda meg over fjorårets dalande førjulssnø. Når det gjeld julesnø blir forretsen Volda slått langt ned i støvlane av Jessheim. Julestemninga på Romerike fhs har heller ikkje vore til å klage på, med opprop og ord for dagen pluss “dangens julesang” kvar morgon i peisestova (ca. 20 steg frå rommet mitt, ganske praktisk). Eg må faktisk seie at viss det er noko folk på Romerike kan – ved sidan av teater, musikk og teaterdesign, så må det vere å skape julestemning.
Det byrja vel sånn skikkelig i slutten av november, då skulen såg Fanny og Alexander på Nationaltheatret. Det var rett og slett heilt fantastisk. Ein skal vere ganske kaldblodig for å ikkje kome i julestemning av det teaterstykket, for å seie det slik. Elles har det vore fyr i peisen på peisestova nesten konstant sidan 1. desember, og det har i alle vi i internat B-gjengen passa på å nyte godt, i og med at peisestova er mest “vår” stove, sidan vi ikkje har noko felles buareale anna enn eit ca. 8 kvm stort kjøken.
Dette kjøkenet har vi forresten nytta svært flittig no i førjulstida. Som sjølvutnemnd kalendarsjef – eller kalendarpresident, om du vil, sørgde eg for at B-internatet fekk den kjekkaste adventskalendaren på heile Romerike. Den var tilogmed ganske velorganisert, etter “secret santa” eller “hemmeleg venn”-prinsippet, der ein trekkjer éin person som ein skal lage ei anonym gåve til. Kvar dag trekte vi ein person som fekk opne si gåve og gjette kven det var frå. Dette førte til at alle på internatet fekk ei spesiell og personleg retta gåve, som dei fleste vart ganske fornøgde med. Eg fekk til dømes små julekuler og glitterstjerner som er fine til å pynte julekort og slikt med. Og adventskalendaren hang altså på kjøkenet.
Heilt sidan september har mange på B hatt eit sterkt ønske om at heile internatet skulle samlast på kjøkenet ein gong – litt for å sjå om alle 25 faktisk kunne få plass der inne, og litt fordi det nødvendigvis ville bli ekstremt koseleg og intimt (det er jo det folkehøgskule handlar om). På grunn av kalendaren fekk vi oppfylt dette ønsket kvar dag i desember. Logisk nok kunne ikkje alle møte til kalendartrekning kvar dag, men det var eit par gongar alle var der, og med litt godvilje og eindel armar og bein klarte vi faktisk å skvise alle inn.
Elles hadde vi pynta det vesle kjøkenet med både juletre (på kjøleskapet) og glitter og lys og julestjerne og raud teip, i tillegg til store mengder gløgg og peparkaker.
Det kan forresten vere artig å nemne at antal juletre på skulen på merkeleg vis har auka kvar torsdag og laurdags natt i løpet av desember. For å forstå kvifor bør ein kanskje vite at torsdagar og laurdagar er “utedagar” på Romerike og at det mellom skulen og Jessheim finst eit ganske stort juletreutsalg. Eg har heldigvis ikkje hive meg på denne ta-med-eit-juletre-heim-trenden, men eg kan sjå for meg at eg også ville blitt ganske betutta om eg vakna opp med ei edelgran på rommet.
Det aller koselegaste med førjulstid på Romerike må vel vere juleavslutninga siste skuledag (dagen før heimreisedagen). Avslutninga byrja klokka fire med pynta julemiddag, både for elevar og lærarar med familie og tidlegare ansatte. Etter desserten (riskrem, sjølvsagt) var det ei lita pause der alle trilla rundt og venta på underhaldninga i storsalen. Etter underhaldninga var det skikkeleg juletregang (eg fekk stå i den innerste ringen!) og etter det kom julenissen og delte ut gåver. Og då alle trudde at kvelden var slutt, var det dekt opp fullt julebord med kaker og konfekt og heile pakka i matsalen. Lufta var så full av julestemning og nestekjærleik at det var til å bli reint lykkeleg av.
Så vart vi altså brått og brutalt rivne ut av idyllen i “bobla” for å fare heim på juleferie, men det jo litt godt å vere heime også.


























